"Det er bedre å sitte på ølstua og tenke på kirken, enn å sitte i kirken og tenke på ølstua." - Martin Luther

Her vil jeg gi en kort beskrivelse av det forskjellige batchene (partiene) jeg har brygget i 2014.

Jeg bruker BeerCalc for å lage og justere oppskrifter. Hvis du søker på etternavnet mitt, Wisted, under "brewer" vil du få opp oppskriftene mine, både de jeg har brygget og de som er under planlegging. Jeg har også lagt inn min egen rating av de forskjellige bryggene, hvor seks er det beste. Det er selvsagt subjektivt, og reflekterer vel også min smak når det gjelder øl.

Batch #52 - 29.11.14 - Artillerist - Premium Bitter - Bombardierklone

OG 1042, ABV 4,4%, EBC 15, IBU 25, flasket 27,3 liter

Femteplass i NM 2015 med 42,6 av 50 poeng i klassen lys ale.

Fyller opp med ny bitter, en av mine "go to beers" når det gjelder brygging av bitter. Forsøkte å lage den rundt 4%, men effektiviteten min er gått til himmels. Jeg fikk en OG på 1053 med 4 kg malt, noe som skulle tilsi rundt 97%! Jeg vannet den ut med 2,5 liter kokt vann, så den kom ned til 1048. Jeg vannet den enda mer ut med 4,5 liter kokt vann etter gjæring, slik at den ender som en English best bitter. Allerede etter en ukes karbonering var den blitt bra. Utvanningen førte til litt tynn maltprofil, noe alle dommerne i NM bemerket.

Batch #51 - 01.11.2014 - Wistvleteren 12

OG 1077, ABV 9,5%, EBC 61, IBU 29, flasket 10,6 liter

27 av 50 poeng i NM 2015

Jeg drister meg på min egen utgave av Westvleteren 12, som av mange regnes som verdens beste øl. Jeg tviler på at jeg får den særlig lik originalen på første forsøk, så jeg kaller det ikke en klone. Men jeg satser på at det blir en god øl likevel. Jeg vil justere vannet slik det ligner mest mulig på vannet som brukes i Belgia, og bruker WLP 530, som visstnok er samme gjæren som brukes av munkene som brygger Westvleteren. Originalen kommer på flasker uten etikett, men jeg har laget en som går i min faste stil. Siden dette, som min Ohval, også er en trappisttype, kaller jeg også denne trappeøl, da jeg ikke brygger i et kloster, men løper opp og ned trapper når jeg brygger. Den gjærte godt ned, helt til 1008, noe som vel må tilskrives alt sukkeret som ble tilsatt. Jeg har lest at Vestvleteren 12 blir flaskemodnet i 3 måneder på 10 grader, og det har også jeg gjort. Men jeg kjenner litt for mye alkoholsmak, kanskje ikke helt uventet når den ligger på 9,5%.

Batch #50 - 11.10.2014 - Storlaksen - India Wheat Saison

OG 1049, ABV 5,2%, EBC 13, IBU 49, flasket 20 liter

Min jubileumsbatch #50 ble naturlig å brygge Storlaksen, da dette er den jeg er mest fornøyd med, og siden det snart er tomt i kjøleskapet. Effektiviteten ble 88% (!), så jeg vannet den ut med 1,2 liter vann slik at den endte på 5,2%, etter karbonering. Det blir likevel den sterkeste Storlaksen jeg har laget til nå.

Batch #49 - 13.09.2014 - Heimgard - Belgisk Wit

OG 1047, ABV 5,2%, EBC 5, IBU 16, flasket 11,6 liter

Jeg brygger min Heimgard wit for andre gang, men har justert fargen enda lysere slik at den skal bli mer lik Blanche de Namur, som i tillegg til å være et belgisk hvitøl også var kong Magnus VII Erikssons belgiske dronning. Jeg brukte også ferskt appelsinskall i tillegg til tørket pomeransskall, og selvsagt korianderfrø. Den ble veldig frisk og god, men jeg får den ikke helt "hvit".

Batch #48 - 24.08.2014 - Nissesprell - Juleøl

OG 1055, ABV 5,8%, EBC 36, IBU 42, flasket 16,3 liter

33 av 50 poeng i Juleøl NM 2014

2. plass i etikettkonkurransen

Da var det på tide å brygge juleølet igjen. Det blir Nissesprell som i fjor, men jeg har justert styrken litt, slik at det blir et fyldigere juleøl. Det smaker godt av Amarillo humle, kanel og appelsin. Noen vil vel si at det er sent å brygge juleølet i slutten av august, men dette er en ale, så det er ikke noe problem. Bryggerimesteren er ihvertfall fornøyd med resultatet etter "tyvsmaking" (kvalitetssikring). Jeg deltok i hjemmebryggerforeningens NM i juleøl med denne i år. Den nådde en fin 4. plass av 14 deltakere i sin klasse, ut fra poengsummen ga det en 11. plass av totalt 37 deltakere, uansett klasse. Jeg vil tone ned kanelpreget litt neste år, samt brygge den litt tidligere slik at smakene for utvikle seg mer før jul. Det var gøy at etiketten også falt i smak.

Batch #47 - 10.08.14 - Inferno - Cilli porter

OG 1050, ABV 5,1%, EBC 74, IBU 41, flasket 20,5 liter

Chilli Porter er en porter tilsatt chilli, enkelt og greit. Jeg bruker chipottle chilli de siste 10 minuttene av kok, noe som skal gi en lett brennende ettersmak. Med litt røykmalt og en ganske høy bitterhet, samt mosaic humle, bør dette bli interessant. Den ble ganske god (som jo alt hjemmelaget øl blir), men jeg kjenner lite av chillien. Jeg bør nok øke mengden neste gang, evt. tilsette som "tørrchilli", dvs. en stund ut i gjæringen.

Batch #46 - 26.07.14 - Dalsnuten Pale Ale

OG 1053, ABV 5,6%, EBC 11, IBU 33, flasket 24,3 liter

Brygger en ny batch med Dalsnuten pale ale. Det er samme oppskrift som batch 039. Den ble veldig god, så jeg ser ikke noen grunn til å endre på oppskriften. Igjen ble effektiviteten høyere enn tidligere, 76%, så jeg anser det som bevist at effektiviteten på bryggeriet mitt ligger nå på ca 75%, mot ca. 65% tildigere. Det er den ferdigknuste malten som er tilpasset et annet oppsett enn det jeg bruker. Denne gangen mesket jeg bevisst med en høy OG (1068), for å justere ned med kokt vann etter ferdig kok. Jeg tok hensyn til humletilsettningen for å ende på ønsket IBU. Grunnen til å gjøre dette er at jeg ønsket en større batch enn jeg kan koke i gryten. Med denne metoden endte jeg opp med ca. 25 liter til gjæring mot 20 liter med vanlig metode.

Batch #45 - 21.06.2014 - Holger Danske - Dortmunder Export

OG 1057, ABV 5,6%, EBC 13, IBU 28, flasket 25 liter

Da var det tid for en ny pilsnertype. Dette er et forsøk på å klone Drachmann fra Skagen bryghus, som jeg synes er en veldig god pilsner. Denne skal stå å gjære gjennom ferien, og vil være klar for flasking når jeg kommer hjem, for så å lagres i 3 måneder. Jeg bruker Munic lagergjær og kun Tettnanger humle, jeg håper den blir lik originalen. Jeg tror jeg kan med sikkerhet si at effektiviteten i bryggeriet mitt har gått opp etter at jeg begynte å knuse malten selv. Denne gangen endte jeg på 79%, slik at dette blir en heftig pilsner med sine 5,6%. Jeg må nok korrigere i oppskriftene for en effektivitet på ca. 75% i stedet for 63% som den har ligget på. I tillegg gjærte den helt ned til 1008, så jeg måtte tilsette 4 liter kokt vann ved flasking for å få den ned til 5,6%. Jeg flasket noe få flasker før utvanning, slik at jeg kan teste om det er stor forskjell i smaken. Den sterke utgaven ble 6,7%. 5,6%-versjonen gjorde det bra i min egen blindtest.

Batch #44 - 12.06.2014 - Wistens Pub Ale - English Best Bitter

OG 1040, ABV 4,4%, EBC 16, IBU 26, flasket 20,5 liter

Sommeren trenger noen lette øltyper. Jeg brygger en ny batch av Wistens pub ale, som vil være ferdig karbonert til vi kommer hjem fra ferien. Effektiviteten spratt opp fra 68% sist gang til 81% denne gang, men det er litt tidlig å vite om det er det at jeg knuser malten selv som er avgjørende. Hvis effektiviteten virkelig har gått fra 68% til 81% betyr det at jeg sparer ca. 15% på råvarene, altså blir ølet mitt 15% billigere å lage. Jeg får gi det noen flere batcher før jeg konkluderer. Men malten ble nok en del finere enn den jeg har kjøpt ferdig knust, og det kan ha noe å si. Jeg var faktisk redd for "stuck mash", men det merket jeg ikke noe til.

Batch #43 - 10.05.14 - Morfaren - Winter warmer

OG 1079, ABV 8,3%, EBC 66, IBU 25, flasket 10,6 liter

I anledning anledningen, som det kan sies, brygger jeg en klone av Haandbryggeriets Bestefar. Det er en kraftig og sterk såkalt winter warmer, som kan minne om skotsk sterk øl (wee heavy), men brygges med en blanding av WLP 007 Dry English Ale og WLP 645 Brettanomyces Claussenii, som er en slags villgjær, men med nedtonet villpreg. Jeg er spent på om jeg når en OG på 1079, og om den vil gjære godt ut. Jeg nådde akkurat 1079, og den gjæret ut som planlagt, så dette bør bli bra. Jeg tror ikke den ble så ulik originalen, og jeg fant ut at en winter warmer smaker også godt på terrassen en fin ettermiddag i juni. Når den lille så gjorde sin ankomst 24. oktober, ble det standsmessig feiret med en flaske Morfaren.

Batch #42 - 01.05.14 - Storlaksen India Wheat Saison

OG 1040, ABV 4,7%, EBC 14, IBU 45, flasket 20 liter

Brygger Storlaksen for sjette gang. Må sikre lageret før sommeren setter inn. Jeg holder på oppskriften selv om den ikke nådde helt opp i NM 2014. Jeg har funnet opp en egen stil, da den ikke er helt typeriktig saison, siden den inneholder 48% hvetemalt, og er i høyden bitter ifølge Norbryggs typebeskrivelse. Valget falt på India Wheat Saison. India beskriver vanligvis veldig bittre øl som skulle bevare noe av bitterheten etter transport til, nettopp, India.

Batch #41 - 05.04.14 - Milde Moses - Mild ale

OG 1028, ABV 3,1%, EBC 41, IBU 23, flasket 12 liter

Da rundet jeg to år som hjemmebrygger. Fremdeles like gøy. Ny øltype, denne gangen engelsk mild ale. Som navnet tilsier er det en alkoholsvak og humlemild øl som har fått mye skryt på ølfora på nettet. St. Peter's bryggeri i London har en berømt mild ale, så jeg tenkte å holde navnet i samme gate. Brygger bare en liten batch, da jeg ikke vet hvordan den blir. Den blir nok i hvert fall mild nok, jeg glemte meg litt av under skyllingen, slik at jeg fikk 16 liter i stedet for 15, så OG  ble 1028, ikke 1030 som planlagt. Jeg kunne kokt den litt lengre for å redusere enda litt mer, og dermed øke OG, men den ble en grei tørsteslukker sånn som den ble.

Batch #40 - 22.03.14 - Rognebær - Roggenbier

OG 1055, ABV 6,1%, EBC 20, IBU 25, flasket 15 liter

Jeg ville prøve meg på en ny type øl, og tenkte at rugøl må være bra og prøve på. Sydtysk rugøl (roggenbier) er visstnok en gammel øltype som har gjenoppstått etter at den mer eller mindre forsvant etter at renhetsloven kom i 1516. Den kan minne om mørkt hveteøl, dunkelweissen, hvor hvetemalten er byttet ut med rugmalt, noe som skal gi en skarpere/syrlig smak. Den gjæres med hveteølgjær, men på litt lavere temperatur enn en typisk weissbier. Jeg har kalt min Rognebær, som bare er et ordspill på Roggenbier, det er ikke rognebær i ølet, i hvert fall ikke denne gang. Jeg har faktisk ikke smakt Roggenbier, så det blir spennende. Den var god, fyldig og litt syrlig, men kanskje litt for sær. Kommer nok ikke til å brygge den igjen med det første. Men... etter 9 måneder i kjøleskapet, og uten å riste opp gjæren (som man gjør i vanlig wiess), var den faktisk blitt ganske bra.

Batch #39 - 08.03.14 - Dalsnuten Pale Ale

OG 1056, ABV 6,5%, EBC 11, IBU 33, flasket 9,6 liter

Blant hjemmebryggere er amerikansk pale ale en av favorittene. Jeg har ikke brygget så veldig mange, så derfor lager jeg en slags Sierra Nevada Pale Ale klone. Pale ale er best fersk, så derfor brygger jeg bare en halv batch. Den gjæret helt ned til 1009, så det blir en nokså alkoholsterk APA. Husk til neste gang å stikke om til tappekar, på grunn av tørrhumlen mistet jeg sikkert 2 liter mot slutten pga tapperøret hele tiden gikk tett. Etter en ukes varmkarbonering (på 25 grader) var den allerede god. Det tok meg nesten 40 brygg å brygge en ekte pale ale, det blir nok ikke 40 til neste gang.

Batch #38 - 15.02.14 - Artillerist Premium Bitter - Bombardier clone

OG 1041, ABV 4,5%, EBC 19, IBU 39, flasket 21 liter

Snart tomt for bitter og brygger derfor en ny forsyning. Etter Wistens pub ale sist gang, blir det nå Artillerist for tredje gang, første gang med gjærstarter, og kanskje litt kraftigere humlet enn de forrige gangene. Jeg brukte opp litt av humlen i lageret mitt, slik at jeg brukte Challenger, Styrian Golding og Goldings i stedet for Challenger og East Kent Golding. Det byttet gjorde ingenting, det ble en veldig god bitter.

Batch #37 - 08.02.14 - Storlaksen Saison

OG 1041, ABV 4,9%, EBC 14, IBU 45, flasket 20,3 liter

26 av 50 poeng i NM 2014

Brygger Storlaksen for femte gang. Dette er kanskje det ølet jeg er mest fornøyd med, ihvertfall når det gjelder mine egne oppskrifter. Den er tørr og frisk, god og bitter og skummet ligger lenge, man kan faktisk telle antall slurker på skumringene nedover glasset. Etter to ukers karbonering trenger den bare noen ukers kaldlagring for klarning, men den er allerede god på smak. Den nådde ikke helt opp i NM 2014 med 25, 26 og 27 poeng og en litt skuffende 9. plass av 14 i klassen for Saison. Dommerne mente den ikke var helt typeriktig, og hadde for høy bitterhet og for mye maltsmak. Men men, jeg liker den.

Batch #36 - 25.01.14 - Sorte Mand - Sweet stout

OG 1044, ABV 4,6%, EBC 68, IBU 26, flasket 21 liter

Så var det på tide med en ny stout. Denne gangen en klone på Fuller's London Black Cab stout. Jeg strevde lenge med å finne et navn som passet, og endte til slutt opp med Sorte Mand, som hinter både mot min logo, men også mot et minne fra barndommen om min morfar som likte Sorte Mand sigarer, som jeg som guttunge kjøpte til ham til jul og bursdager. Dette er en sweet stout, med bl.a. sjokolademalt og havregryn, som begge gir en viss sødme og fylde. Den gjæres med WLP002 English Ale istedet for WLP004 Irish Ale som jeg har brukt til mine dry stouts tidligere. Jeg synes den ble veldig bra, og temmelig lik originalen. Jeg tok da også en blindtest, resultatet kan sees under "blindtest".

Batch #35 - 05.01.14 - Ohval - Orval klone - Belgisk trappist ale

OG 1051, ABV 6,2%, EBC 13, IBU 34, flasket 19 liter

Min forrige Ohval begynner nå etter nesten fem måneders lagring å bli bra, så jeg har funnet ut at jeg må brygge en ny batch, og lagre den lenge, gjerne opp mot et halvt år. Denne gangen husket jeg humlen ved flame out, og vil også tilsette litt gjær ved flasking. Jeg brukte litt annen gjær denne gangen, WLP 500 Trappist Ale til primærgjæring og WLP 644 Brettanomyces Bruxellensis Trois til sekundærgjæring. Men jeg tilsatte et rør WLP 550 Belgian Ale ved flasking. Så blir det spennende å se hvordan det blir. Den var ganske uklar ved flasking, men smakte ok. Allerede etter en ukes karbonering var den blitt veldig bra, dette virker lovende. Den smaker mye mer lik Orval enn den forrige batchen min, så både humlen ved flame out og gjæren som ble tilsatt ved flasking har nok gjort sitt. Det er likevel et stykke igjen til den intense smaken som finnes i Orval, for ikke å snakke om skummet.