Det var to kvinner som var tiltalt for troldom i Sokndal på 1600-tallet. Begge er nevnt første gang i 1623, begge ble dømt til bål og brann, men det virker som om det kun var den ene som faktisk ble henrettet.
Hva var det som utløste disse sakene? Trodde folk på tiltalene ? Eller
var det plagsomme, enslige, eldre kvinner som ble ryddet av veien ? Begge disse kvinnene
var enker. Den ene hadde en kriminell sønn.
Vi vil nok aldri helt finne ut svarene på dette. Men det er nok ikke for ingenting at
uttrykket heksejakt har overlevd helt til våre dager, som betegnelse på en urettmessig,
fanatisk jakt etter syndebukker.
Den første av heksene i Sokndal som dukker frem fra historien er :
DORTE RIBLAND
Gift med Kristen Ribland, nevnt 1602 - 1603, død før 1613
Barn : a. Peder
Første gang hun er nevnt, er i 1623 i en sak hvor Halvor Urdals kone Liv var stevnet nettopp av Dorte for hun hadde kalt henne for trollkone.
Jørgen Åros vitnet, at Ståle Hauge hadde sagt hun var en trollkone.
Ommund Haneberg vitnet, med borgered, at Ståle Hauge mente at hun hadde skadet konen hans.
Ola Immerstein vitnet, at han hadde hørt fra Ståle, at Dorte hadde drept konen hans.
Den "Menige alldmue" nektet videre å gi henne sitt skussmål, "och robte i huer andends mund, at hund althid haffuer uerret berøgtet for throldomb."
Jens Danielsen og Peder Kristensen vitnet, at en gang hun hadde lest sin barnelærdom for dem, hadde hun sagt at hun trodde at djevelen skulle komme igjen, og dømme levende og døde.
"Siuert Regedall proffuit. At den thid hund uar udj trette med
hannem, da loffuede hund hannem ont, da fick hand det och."
Sivert Regedal vitnet videre at en gang for tyve år siden , da han lette etter sine
husdyr i Dortes utmark, kom de i munnhugg, og da bannet hun, og lovte ham det som ondt
var. "Da gick hand strax fra hinde hiem till sit hus, och da uar hans barn strax
bleffuen maaløs, som uar paa det tredie aar, och døde derefter paa den 6 dag." Da
de skulle begrave barnet, gikk Dorte etter følge til kirken. Da ba barnets mor om at
Dorte skulle legge hånden på barnets panne, hvis hun ikke hadde noen skyld i dets død,
dette ville hun ikke.
Hun ble til slutt dømt til "Straff som Troldkoner pleyer at straffis med, som er med boell och brand, och hindis boesloed at uerre forbrut til kongen" etter at flere i bygden hadde vitnet mot henne. Sønnen kjempet for morens liv, han visste jo hva som hadde skjedd med Barbro Bjelland. Til slutt var det 4 koner som sverget hennes uskyld, og 7 som ikke ville det, skjønt de ikke visste annet om henne enn det som godt var, de unskyldte seg med "Aff den Aarsag At hun til fornne for denne sag oc process haffde weret Ombført i Bødellends hender. Saken hennes varte over 6 år, og ble blant annet behandlet på Herredagene i Trondheim i 1625 og i Oslo 1628. Det virker som om Halvor Urdal hadde trukket beskyldningene sine, og at hun først var dømt av en 12-manns jury, men dommen var omgjort av lagmannen, for så å bli anket til herredagene. Det kan likevel se ut til at saken døde ut. Det virker som om dette var en hekseprosess i ordets alle betydninger."
Født ca. 1555, tiltalt for hekseri i 1623. Hun var datter til Jørgen Øgreid i Hetland
Folk flest var redd for henne, og lensmannen i Hetland sa en gang at han heller ville gå 10 mil enn å kreve henne for tiende : "fordi hund pleyer at bede saa ont for folk".
Peder Grøsfjeld sa at en gang han hadde krevet henne for 2 daler, "Da miste hand strax der effter 5 kiør, som hund loffuede och forbandede sig paa at sculle schee."
I tingboken presenteres hennes forklaring som hun skal ha gitt den 19. januar 1623 på morgenen, "upiint og utvungen", som det står. Item er dette hindes egen bekiendelse, som hun sielffuillig den 19 januarij om morgenen thilig, vpint och vtiungen, udj Matz N., Peder Nielsøn Krages, Søffren Nielsøn den gode mands junckerens tiener, Tharald Reglands, Sigbiørn Barestads, Hans Oellsøns, Lauritz Ollestads, Atzer Eyes och Peder Grotfields neruerelse, som da er opschreffen, och nu atter for retten forhørt och da som tillførne bekient haffuer som effterfølger. Hun påstod at hun kunne bøte folk og fe med 5 slags "gruelige remser", som skriveren dessverre mente var altfor omfattende til å skrive ned. Hun sa hun hadde lært dette av en kone på Herredsvela på Jæren, som het Steinvor.
Først bekiente hund at hund kunde bøde folk
och fæ med 5 slags gruelige remser, som hund paa tinget for herr Jacob opregnede,
saa uell som tillforne for os opregnet haffuer, som erre alt for langtsom at
indschriffue. Dernest bekiente at hund haffuer uerret vdkaldet till Vdsteen
Kloster at schulle hielpe Hendrik Dankers kone for hindis siugdomb, och der hund
kom der, da kunde hund icke hielpe fra dieffuelen som uar i hinde, fordi hund
var kund hos hinde en nat, thi hund saa dieffuelen, och dersom hund icke haffde
seet dieffuelen, da schulle hund haffue hiulpet hinde.
Noch bekiente hund at hund kunde hielpe for smaa trolle, for rodsoet, for madick,
for buisoet och for thanduerk, med en haab dieffuells remser som hund opregnede.
Noch for folk 3 slags lesningh for thanduerk, den lesningh bekiente hund haffde
lert en dansk schipper udj Sogendall.
Noch bekiente hund at Atzer Eye uar engang siug, da haffde hand faat det ued en
høy, och da lesde hund for hannem udj salt, fit och raatiere och spøtte paa
hannem. Da spurde hand hinde: Hui spøtter du saa paa mig? Da suarede hand: Det
er saaledis manet i dig, derfor schall ieg med saadan middell haffue det ud
igien.
Noch bekiente hund at hund haffuer hiulpet Rasmus Jothans fæ for rødsoet. Item
bekiente at kunde uende urede offuer paa en anden. Och alt dette haffde hund
lert aff en kone paa Herisued paa Jedderen ued nauffn Stenuord.
Noch bekiente hund at hund kunde see drøffuer, dødinger och dieffuelen, som
sidder till bortz di netter for juell udj hindis hus, och hund uille uise os
dem, at de schulle sidde till bortz med os med røde hetter paa, om ui uille
haffue det, mens nar ui bliffuer drukne der effter, da schulle ui bliffue saa
faabistret, at ui schulle uide huor ui schulle uerre.
Anden dagen om afftenen tillspurde Peder Christensøn hinde, huorledis hund bar
sig ad, nar hund uille see saadanne drober, dødinger och dieffuelen. Da suarede
hund: Det schall ieg uell lære dig. Nor ieg uill see dem, da gaar ieg hen till
Hellelands kirke och tager der noget uand som dripper neder aff kirken paa
kierregaarden och uascher ieg mig udj. Da kand ieg see strax dennem sidde ued et
bord paa kierregaarden med røde hetter paa Och nar hund uille uerre aff med dem
igien, da brugte hund messe uin der thill. Da spurde hand hende igien: Huor for
di det bord? Da suarede hund: Gack din kaas, ieg uill icke thalle mere med dig i
quell. Huilke ord Jens Aarhus bekiente och samme thid aff hindis mund hørte,
lige som Peder bekient haffuer.
Hun beskyldte også bl.a. Siri Rapstad, Magle Grøtfjeld, Siri
Grøssereid, Endre Eie, Gitlaug Eie, Ommund Rapstads datter Marte Stene og Jon Årstad for
også å drive med trolldom, men "den menige aldmue raabte i huer anden deris
mund, at di aldrig haffde hørt, at nogen aff dennem haffde uerret berøgtet for saadan
Barbra Biellans tillagde troldoms sagh, mens Barbra haffde dennem det skammelig paadigtet
och paaløyet."
Marte Stene hadde dessuten vært død i 20 til 30 år.
Hun hevdet videre at hun kunne se dødninger og djevelen selv sitte til bords hjemme hos henne. På spørsmål svarte hun hvordan hun gikk frem for å se dette. Hun gikk til Hellelands kirke og tok litt vann som dryppet fra kirken ned på kirkegården. Dette vannet vasket hun seg i. Da kunne hun straks se dem sitte til bords på kirkegården med røde hetter på. Når hun ville bli kvitt dem, brukte hun messevin i stedet.
Hun hadde en sønn som hadde sittet i fengsel, men som hadde rømt og var lyst fredløs. Hun var også mistenkt for å ha brukt trolldom for å hjelpe ham ut av fengselet.
Det gikk riktig ille med Barbro og hun ble dømt til "baall och brand", dvs til døden ved brenning i Stavanger. I lensregnskapene for året 1622-1623 er det sirlig ført inn alle utgiftene ved henrettelsen, under "Udgifft i adtschillige maader". Å få laget håndjern [håndkloer] og lås av "steerk Jern" kostet 1 daler, halvannen daler kostet hennes ukelange opphold i arresten. Dommen kostet 1 daler å få skrevet. Spiker til å lage stigen og bastetau til å binde henne til den med, kostet 12 skilling. 6 store båter med ved ble kjøpt inn for til sammen 3 daler. Hun og mestermannen fikk vin før "hund bleffved ført ad Reffsis" for 1/2 daler. Den samme mestermannen fikk 4 daler for jobben, som omfattet "at piine hinde", lage stigen, føre henne til og fra fengselet og til slutt henrette henne. Presten fikk 1 daler for "hans umage" ved å lese bønner for henne, samt å følge henne til retterstedet, "hand haffde langsommelig tid".
Total beløp henrettelsen seg til 11 daler og 12 skilling.